Comeback, del I

Jeg hadde comeback på spinning igår etter en utvidet sommerferie. Det var slitsomt, akk så slitsomt. Velger å legge all skyld på to-manns fotball og bading i helga fremfor halvannen måne lett henslengt sitte-ligge posisjon på mykt underlag..

Spark til egen bak, del II

I helga var jeg i utdrikningslag. Det likte ikke tåa mi. Det er fjorten dager siden skaden oppstod og helgas eskapader satt like gjerne formen tilbake med minst en uke. Hvor lenge skal jeg plages med at tåa ikke kan passe bedre på seg? Jeg kunne kanskje tatt litt mer hensyn og ikke spilt barbeintfotball, eller stått over hockeyseansen i og med at skøytene ikke akkurat var perfect match..

Spark til egen bak, del I

Jeg har en visjonær lilletå. En bitteliten tå med store planer i hodet sitt, men med svært begrensede muligheter for å gjennomføre de. Spesielt på egenhånd. Og ikke minst flytting av ting, som f.eks møbler. Da gjelder det selvfølgelig å være litt på gofot (bokstavelig talt) med resten av beinet. Flytteideen kom som en brå innskytelse idet jeg var på vei fra terrassen og inn døra. På siden stod en stol og den skulle visst i følge lilletåa ikke stå akkurat der.. I et lite øyeblikk av ubetenksomhet og kraftig overvurdering av egne evner og styrke kom tåa til å huke tak i stolbenet med det fatale resultat at jeg gikk på trynet inn i stua med tallerkner og glass. Slike ting har jo skjedd før uten at verden har gått under, så jeg satt meg på en stein i vannkanten og duppet tåa i vann en halvtimes tid. Sånt går jo vanligvis over..trodde jeg.
Nå, en uke etter, er tåa svart og et område på størrelsen med en flatbanka femmer på foten er som man sier: både gul og blå. Ikke er foten noe god å gå på heller. :p