Nå har jeg vært litt borte fra Bloggen noen dager og jeg beklager dette sterkt ovenfor de to-tre faste leserne (inkludert meg selv) dette har gått hardt utover.
Forrige uke var, til tross for at det egentlig ikke skjedde noe som helst, en innholdsrik uke(?). Mandag begynte som så hør og bør helt katastrofalt; Frokosten, som tilsynelatende skal være dagens viktigste måltid, ble en skjebnesymfoni av begredelige hendelser. Det var selvfølgelig ikke noe brød (selvom jeg i ettertid har funnet ut at jeg er den lykkelige eier av knekkebrød, faktisk flere typer!). Hjernen min viste seg imidlertid fra en av sine lysere sider og kom opp med forslag om havregrøt. Utrolig nok. Idèen var riktignok i tråd med rensekur og diverse andre planer, men jeg ble litt overrasket selv. Analytisk som jeg er leste jeg selvfølgelig på pakken og målte opp riktig mengde gryn, vann og salt og puttet alt i microen etter beste evne. Det var ikke godt nok. Det kokte over. Ikke bare det, men lenge før det så ut som grøt i det hele tatt. Sorgtung over min egen udugelighet (havregrynsgrøt lagde man tross alt over bålet for 1000år siden uten større problemer) heller jeg resultatet av elevforsøket ut i vasken. Da oppsto dagens neste problem.
Vasken tettet seg. Jaja, tenker jeg, som en rørleggersønn kan dette umulig være et uløselig problem og fyller vasken full av vann. Det jeg burde tenkt på var at havregryn sveller godt i vann og det før ikke fullt så tette avløpet blir nå helt tett. Potte tett. Som eier av en Økolux8000 dampmaskin visste jeg selvfølgelig råd, og skuffa på med kull for å få damptrykket opp. Det var nå jeg oppdaget hvor havregrøten egentlig var blitt av. Den hadde jeg trykkokt i avløpsrøret med damp. Manglet bare litt melk og sukker og alt var servert. Oppvasken ville i så fall bli meget enkel.
Min usedvanlig smarte fyll-vasken-med-vann ide viste seg nok en gang å ha en rekke bakdeler. Nå skulle nemlig avløpet demonteres og da hadde vannet bare ett sted å renne; og det er ned i skapet der amatør-rørlegger Otterstad er i full sving. (jeg hadde faktisk forutsett dette og satt frem bøtte) Det er forøvrig ingen kosejobb å rense avløpet, men nok om den saken.
Bilen min ja, det er en annen historie. Den har nå stått på verkstedet en stund i håp om å bli frisk. Jeg var sterk i troen da jeg leverte bilen og regnet med den skulle fungere tilfredstillende+ da jeg fikk den tilbake. Men neida. Torsdag dro jeg avsted mot Kløfta i håp om å bli Arkiv & Lager AS sitt nyeste skudd på stammen. Først midt i køen mot Oslo (morgenrushet red.anmerk.) fikk jeg beskjed om at intervjuet var utsatt. Og dette skulle siden vise seg å være hell i uhellet, for tror du ikke bilen stoppet på Høvik. Min nyreparerte og friskmeldte bil stoppa ffs! Etter bytte av bensinpumpe kommer den "lille" turen innom verkstedet opp i over 13000,- (inkl 4000 kølsvarte kroner til retting av bildør). Jaja, penegr er til for å brukes..?
I helga var det dugnad hos fatter. Han hadde hugget ned alt som var i skråningen opp mot Skuibakken. (For lokalkjente: Bak garasjen og bortover mot Ringstad.) Sånn snauhogst blir det mye kvist av. Kvist som ikke kan ligge der og råtne i fred og fordragelighet. Av jord har du kommet osv. Neida, naturelskere som vi er ønsket vi kremasjon for våre kjære busker og trær. Jeg og Lillebror bar/dro/sleit kvist og kvast fra fjern og nær og la på bålet i fem samfulle timer. Det ble en askehaug på størrelse med liten stabel gamle medisinballer, slike vi husker fra gymmen. (noen som forresten vet hva de kan brukes til??) Resulatet av lørdagens blodslit ble todelt: Skråningen det ugjerningen fant sted er det idag lyst og vakkert. Små busker, blomster og unger trær har fått et fristed å boltre seg på. For min egen del tok kroppen ut streik og gav meg en støl og stiv søndag. Min svake kontorskrott er visst ikke laget for manuelt arbeid. Jeg legger all skyld på rensekuren, den tappet meg for krefter!
